Første verdenskrig, mellomkrigstiden og andre verdenskrig

Norge og Tsjekkoslovakia ble stiftet i den samme perioden, 1905-1918. Landene hadde imidlertid forskjellig historisk bakgrunn. På grunn av sin tradisjonsrike maritime utenrikshandel hadde Norge mange viktige relasjoner og kontakter, i motsetning til Tsjekkoslovakia. Den nye staten Tsjekkoslovakia måtte finne sin rolle som ny og selvstendig stat, lære seg å styrke sin økonomi og sitt næringsliv, skaffe seg nye kontakter i andre land innen forretning og kultur, og først og fremst finne sin plass i internasjonal sammenheng.

Norge anerkjente Tsjekkoslovakia som selvstendig, suveren stat i oktober 1919. Tsjekkoslovakia reagerte med å søke om akkreditering fra en offisiell representant av kongen i Norge. I januar 1921 mottok den første tsjekkoslovakiske ambassadøren tillatelse fra norsk side til å kunne virke i Norge. Den første norske chargé d' affaires a. i. for Tsjekkoslovakia (som for øvrig virket i Warszawa), kunne i 1926 presentere sine legitimasjonsattester i Tsjekkoslovakia. I tillegg til den tsjekkoslovakiske ambassaden i Oslo, var også de honorære konsulatene i Bergen, Stavanger og Trondheim operative før 1930. Norge åpnet honorære konsulater i Praha og Brno. I november 1929 skrev Tsjekkoslovakia og Norge under på det første dokumentet om gjensidig visumforpliktelse.

Etter den store depresjonen på begynnelsen av 30-tallet var hovedoppgaven til ambassadene og konsulatene å forsøke å anskaffe nye forretningskontakter og å få etablert utveksling av studenter og journalister. Karel Čapeks bok En reise til Norden (1936) hadde stor innflytelse på tsjekkernes kunnskap om Norge. I løpet av de siste årene av 30-tallet, vokste det frem en slags felles forståelse mellom Norge og Tsjekkoslovakia, også påvirket av følelsen av maktesløshet knyttet til datidens uro mellom stormaktene. Norge var et av landene som ikke støttet Münchenavtalen i 1938.

I 1939 måtte Tsjekkoslovakias president Edvard Beneš og hans regjering flytte til London, året etter måtte Kong Haakon VII og den norske regjering gjøre det samme. Etter at krigen var et faktum, ble både nordmenn og tsjekkoslovaker rådet til ikke å vise motstand mot okkupantene for å unngå unødig tap av menneskeliv. Krigen tok slutt i mai 1945, og representantene fra Norge og Tsjekkoslovakia kunne reise hjem til sine respektive hjemland, som nå var frie. Begge parter uttrykte at de var interesserte i å ivareta det vennlige forholdet mellom landene. I desember 1945 skrev begge land under på en avtale om å bedre handelsforholdet seg imellom.

 

Kontakt mellom Østblokken og Vestblokken

I 1947 var begge landene interesserte i å motta Marshall-hjelpen, et tiltak for å bidra med økonomisk støtte til europeiske land etter at andre verdenskrig var over. Den tsjekkoslovakiske regjeringen måtte i midlertid etter hvert avslå tilbudet under sterkt press fra øst. Hendelsene som fant sted i Tsjekkoslovakia i februar 1948 ble i norsk offentlighet møtt med sterk kritikk, og skuffelsen var stor for de som mente brobygging mellom øst og vest var et viktig prinsipp i både norsk og tsjekkoslovakisk politikk. Den videre utviklingen i Tsjekkoslovakia ble beskrevet av utvandrere som søkte trygghet i Norge. Jernteppet kunne ikke en gang stoppes av FN, da ledet av Trygve Lie, tidligere utenriksminister i Norge.

Det var ikke slik at Norge på 50-tallet uttrykte noen misnøye overfor den nyetablerte Østblokken, men det var tydelig at Norges forhold til de involverte landene hadde kjølnet betraktelig, og begrenset seg nå til handel. Tsjekkoslovakias eksport til Norge besto hovedsakelig av matvarer som sukker og humle, materialer som tunge kjemikalier, stål og stålprodukter, maskiner og maskineri som biler og motorsykler og forbrukervarer som keramikk, smykker, stoff og sko. Leveransene fra Norge besto kun av fiskeprodukter og enkelte materialer som aluminium og sink. I 1957 startet Tsjekkoslovakias store leveranser av deler til turbiner og generatorer i de nye norske vannkraftverkene.

60-årene blåste igjen liv i de globale spenningene og fyrte oppunder nordmennenes interesse i den nye politiske utviklingen i Tsjekkoslovakia. I 1966 ble de bilaterale avtalene styrket gjennom å gjenåpne ambassadene og å ha ambassadører i hverandres land.

Den norske offentlighet støttet tsjekkoslovakenes protester mot hendelsene i august 1968, også Kong Olav viste sin støtte. Til tross for den nye utviklingen i Tsjekkoslovakia, var det i 1969 mulig å få på plass den første femårige bilaterale handelsavtalen. Den gjensidig fordelaktige handelen har siden da vært et viktig rammeverk for å forbedre forholdet mellom landene.

Regelmessige møter mellom representanter fra de tsjekkoslovakiske og norske regjeringene på 70- tallet, sørget for å styrke det politiske forholdet. I 1973 ble en ny langsiktig handelsavtale underskrevet. Den var i utgangspunktet gyldig frem til 1978, men ble jevnlig fornyet og var også i bruk på 80-tallet. Da avtalen ble forhandlet frem, var den tsjekkoslovakiske siden opptatt av å i størst mulig grad liberalisere handelen og sørge for enkel tilgang til varene. Etter en stund var ca. 95 prosent av handelen fri. Noen av de mest solgte eksportproduktene fra Tsjekkoslovakia var på 70-tallet traktoren «Zetor», lavspennings- og elektrotekniske komponenter, maskiner til bearbeidelse av mat og kjemikalier og blader til gass- og vannturbiner.

En rekke forfulgte forfattere og andre kunstnere besøkte Norge på 70- og 80-tallet, blant annet Pavel Kohout og Milan Kundera. Det ble satt opp forestillinger av Vaclav Havel i norske teatre og Jaroslav Seiferts poesibøker ble utgitt i Norge. Også den offisielle kulturen gjorde inntrykk, spesielt tsjekkoslovakisk film. Eventyrfilmen «Tre nøtter til Askepott», regissert av Vaclav Vorlíček, har åpnet NRKs julesending på TV hvert år siden 1975.

 

Jernteppets fall og dannelsen av Den tsjekkiske republikk

Jernteppets fall i november 1989 og gjeninnføringen av et demokratisk system i Tsjekkoslovakia var viktige skritt for å igjen styrke forholdet mellom Norge og Tsjekkoslovakia. Den vennlige tonen fra etterkrigstiden vendte endelig tilbake på begynnelsen av 90-tallet, men først var man nødt til å øke den generelle bevisstheten og kunnskapen om henholdsvis Norge i Tsjekkoslovakia og Tsjekkoslovakia i Norge. I juli 1990 ble avtalen om gjensidig visumforpliktelse gjeninført. Begge landene var nå åpne for utenlandske turister og handelsreisende. En bilateral avtale om å bevare og støtte investeringer i hverandres land ble underskrevet i 1991.

Etter dannelsen av Den tsjekkiske republikk i januar 1993 fortsatte de diplomatiske relasjonene mellom landene. Norge er representert i Tsjekkia gjennom sin ambassade i Praha, og Tsjekkia har sin ambassade i Oslo og honorære konsulater i Bergen, Sjøvegan og Trondheim.

En rekke viktige statsbesøk foregikk i årene etter at Tsjekkia hadde blitt et selvstendig land. Kong Harald V. besøkte Tsjekkia i 1997, og den tsjekkiske presidenten Václav Klaus besøkte så Norge i 2005. Antallet bilaterale avtaler vokste, blant annet ble en avtale om forsvarssamarbeid underskrevet i 1995. Denne garanterte at Norge ville bidra aktivt med hjelp i forbindelse med Tsjekkias tiltredelse til NATO i 1999. Landenes rolle som allierte i NATO, gir er en fast base for landenes relasjoner i dag. I 1997 begynte et nytt kapittel innen handelssamarbeid, en 20-årskontrakt om tsjekkisk import av norsk naturgass ble et veldig viktig og til og med strategisk element i sikringen av energi i Tsjekkia.

 

Dagens relasjoner i det 21. århundre

På begynnelsen av det 21. århundre ønsket Tsjekkia å delta i større grad innen de europeiske institusjonene EU og EØS. Norge bidro aktivt som EØS-land til å hjelpe Tsjekkia med å nå disse målene. Etter at Tsjekkia ble en del av EU, var så begge landene medlemmer av EØS fra 2005 og Schengenavtalen fra 2007. Tsjekkiske ID-kort er tilstrekkelig som identitetsbevis i Norge, man trenger ikke pass. På grunnlag av disse avtalene har jobbmarkedet i Norge vært åpent for alle tsjekkere siden 2010. Det finnes direkte flyavganger mellom Norge og Tsjekkia året rundt.

Kultur- og studentutvekslingen blomstrer. Det er populært å studere norsk språk ved Karlsuniversitetet i Praha og Masarykuniversitet i Brno. Det bilaterale samarbeidet har blitt ytterligere styrket som resultat av partnerskap mellom universitetene i de to landene, Karlsuniversitetet med Universitetet i Oslo og Tsjekkias tekniske universitet i Praha og Universitetet for kjemisk teknologi i Praha med NTNU i Trondheim. Tsjekkiske forskeres aktivitet i Arktis ble fra 2014 styrket gjennom åpningen av en polar forskningsstasjon på Svalbard. Byene Česká Lípa og Molde etablerte et nytt partnerskap. Ambassaden gir konsulære tjenester til tsjekkiske innbyggere i Norge og støtter deres forening Tsjekkisk-norsk forum.

Idretten har i særlig stor grad bidratt til å knytte landene sammen, blant annet gjennom store begivenheter som Vinter-OL på Lillehammer i 1994 og verdensmesterskap i ishockey i Oslo, Hamar og Lillehammer i 1999, hvor tsjekkerne tok gull. Under verdensmesterskapet i langrenn i Liberec i 2009, var det de norske utøverne som gjorde det best med 5 gull-, 4 sølv- og 3 bronsemedaljer. Under ungdoms-OL i Lillehammer i 2016 vant tsjekkiske utøvere 3 sølv- og 2 bronsemedaljer.

Den viktigste tsjekkiske eksportvaren i Norge er personbilen Škoda og andre motoriserte kjøretøy og deler, verktøy til bruk i forbindelse med automatisert databehandling, stål- og jernprodukter og møbler. Eksporten fra Norge til Tsjekkia består for det meste av fisk og fiskeprodukter, aluminium, ferrolegeringer, medisin og gjødsel. Norske investorer er nokså aktive i Tsjekkia (blant annet Hamé, Jotun, Vitana og oljefondets investeringer i kapital og eiendom).

Norges finansielle støtte til Tsjekkia spiller en viktig rolle i samarbeidet, det vil si gjennom Norges pensjonsfond og EØS-midlene. Fra disse fondene blir det gitt forskjellige typer stipender til Tsjekkia, for eksempel for å beskytte kulturarven og miljøet, støtte til rettsvesenet, til små bedrifter, støtte til forskning og innovasjon og sosial inkludering. I den nåværende programperioden 2014–2021 skal Tsjekkia få 95,5 millioner € fra EØS-midlene og 89 millioner € fra Norges pensjonsfond. Fra 2004 frem til 2021 er det snakk om totalt 427,2 millioner €. Tsjekkiske mottagere av støtte må selv finansiere minst 15% av kostnadene knyttet til det enkelte prosjektet. Finansdepartement i Tsjekkia er det nasjonale kontaktpunktet mellom mottakerne og midlene.

Det er viktig å påpeke at EØS-midlene og Norges pensjonsfond ikke bare er en finansiell støtte, men et kommunikasjonsmiddel for å styrke relasjonene og forbindelsene mellom tsjekkiske og norske statlige myndigheter, bedrifter og frivillige organisasjoner. Alle disse aktørene deltar dermed i den tradisjonsrike diplomatiske innsatsen for å bidra positivt til Tsjekkias rykte i Norge og til å øke bevissthet rundt Norge i Tsjekkia.